Hvordan sperre seg for kredittsjekk?

Har du mistet passet, blitt utsatt for datainnbrudd, eller ønsker rett og slett å beskytte deg mot identitetstyveri? En kredittsperre kan være løsningen. Ved å sperre for kredittsjekk forhindrer du at noen kan ta opp lån eller opprette abonnementer i ditt navn – enten det er svindlere eller deg selv på en impulsiv dag.

I denne guiden forklarer vi hva en kredittsperre er, hvordan du setter den opp hos alle kredittopplysningsbyråene i Norge, og hva du bør tenke på før du aktiverer sperren. Du får også konkrete tips for å beskytte deg mot ID-tyveri og gjenvinne kontrollen over økonomien din.

Hva er en kredittsperre?

En kredittsperre er en frivillig beskyttelse som hindrer at kredittopplysningsbyråer deler dine kredittopplysninger med selskaper som ber om det. Når sperren er aktiv, kan verken du eller andre ta opp lån, få kredittkort, eller tegne abonnementer som krever kredittsjekk i ditt navn.

Kredittopplysningsloven som trådte i kraft 1. juli 2022 ga privatpersoner sterkere rettigheter når det gjelder kontroll over egne kredittopplysninger. Som en del av dette kan alle sette opp frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene – helt gratis og med umiddelbar virkning.

Hva beskytter kredittsperren mot?

Kredittsperren beskytter primært mot at noen kan bruke din identitet til å opprette kredittbaserte avtaler. Dette inkluderer forbrukslån, kredittkort, mobilabonnementer, strømavtaler, avbetalingskjøp og forsikringer som krever kredittsjekk. Hvis en svindler har fått tak i ditt fødselsnummer og andre personopplysninger, vil kredittsperren stoppe dem fordi kredittsjekken blokkeres.

Viktige unntak fra kredittsperren

Selv med aktiv kredittsperre kan følgende aktører fortsatt hente kredittopplysninger om deg:

• Banker og finansinstitusjoner – ved soliditets- og risikovurderinger
• Inkassobyråer – ved inndriving av krav eller porteføljevask
• Offentlige myndigheter – ved lovpålagte kontroller

Kredittsperren gir altså ikke absolutt beskyttelse, men for de aller fleste hverdagssituasjoner – som impulskjøp på avbetaling eller svindelforsøk – er den svært effektiv.

Hvem bør vurdere kredittsperre?

Kredittsperre kan være aktuelt i flere situasjoner. Her er de vanligste grunnene til at folk velger å aktivere sperren:

Beskyttelse mot identitetstyveri

Har du mistet pass, førerkort, bankkort eller andre ID-dokumenter? Da bør du vurdere å sette opp kredittsperre umiddelbart. Det samme gjelder hvis du har mistanke om at personopplysningene dine har kommet på avveie – for eksempel gjennom datainnbrudd, phishing-angrep eller at du har oppgitt informasjon til noen du ikke skulle stolt på.

Med en aktiv kredittsperre kan ikke ID-tyven ta opp lån eller opprette kredittavtaler i ditt navn. Dette begrenser skadeomfanget betydelig. Mange velger å ha permanent kredittsperre som en forebyggende sikkerhet, selv om de ikke har opplevd ID-tyveri.

Kontroll over egen økonomi

Sliter du med impulskjøp, overforbruk eller en tendens til å ta opp nye lån? En kredittsperre kan fungere som en «hastebremse» som gir deg tid til å tenke deg om. Siden det tar litt tid å oppheve sperren, unngår du spontane beslutninger som raske forbrukslån eller avbetalingskjøp.

Kredittsperren løser ikke eksisterende gjeldsproblemer, men kan hindre at situasjonen forverres. Hvis du har betydelig gjeld, bør du også vurdere å sjekke kredittscoren din og ta grep for å forbedre den økonomiske situasjonen din.

Forebyggende sikkerhet

Noen velger å ha permanent kredittsperre som et generelt sikkerhetstiltak, selv om de ikke har spesielle bekymringer. Fordelen er at du alltid er beskyttet. Ulempen er at du må huske å fjerne sperren de gangene du faktisk trenger kredittsjekk – som ved boliglån, nytt mobilabonnement eller strømavtale.

Sjekk kredittscoren din før du setter opp sperre

Før du aktiverer kredittsperre, kan det være lurt å kredittsjekke deg selv gratis. Dette gir deg oversikt over din nåværende kredittverdighet, eventuelle betalingsanmerkninger, og hvem som har kredittsjekket deg i det siste. Du kan også oppdage tegn på ID-tyveri hvis du ser kredittforespørsler du ikke kjenner igjen.

Tjenester som uScore lar deg sjekke kredittscoren din gratis og holder deg oppdatert på endringer. Ved å sjekke jevnlig kan du oppdage uregelmessigheter tidlig og ta grep før eventuelle problemer eskalerer.

Slik setter du opp kredittsperre steg for steg

For at kredittsperren skal være effektiv, må du opprette den hos alle fire kredittopplysningsbyråer i Norge. Hvert byrå opererer uavhengig, så en sperre hos ett byrå beskytter deg ikke mot forespørsler som går til de andre. Her er den komplette guiden:

De fire kredittopplysningsbyråene i Norge

Steg-for-steg guide

Følg disse stegene for hvert av de fire kredittopplysningsbyråene:

1. Gå til byråets nettside – Se tabellen over for riktige adresser
2. Logg inn med BankID – Alle byråer krever BankID for å bekrefte identiteten din
3. Finn seksjonen for kredittsperre – Ofte kalt «Frivillig kredittsperre», «Sperre» eller lignende
4. Aktiver sperren – Følg instruksjonene og bekreft at du ønsker å sperre
5. Lagre bekreftelsen – Ta skjermbilde eller noter at sperren er aktivert

Prosessen tar vanligvis 2-5 minutter per byrå, så hele operasjonen er gjort på under 20 minutter. Sperren trer som regel i kraft umiddelbart eller innen 24 timer.

Ingen BankID?

Har du ikke BankID, må du kontakte hvert kredittopplysningsbyrå direkte for å få hjelp med å sette opp sperren. Dette kan gjøres via telefon eller e-post, men krever at du dokumenterer identiteten din på annen måte.

Hvordan oppheve kredittsperre

Skal du søke boliglån, tegne mobilabonnement, kjøpe bil på avbetaling eller gjøre noe annet som krever kredittsjekk? Da må du først oppheve kredittsperren. Prosessen er like enkel som å sette den opp:

1. Logg inn hos kredittopplysningsbyrået med BankID
2. Naviger til seksjonen for kredittsperre
3. Velg å oppheve/fjerne sperren
4. Bekreft valget

Oppheving trer vanligvis i kraft umiddelbart eller innen noen timer. Noen byråer tilbyr også midlertidig oppheving i en bestemt periode, slik at sperren aktiveres automatisk igjen etterpå.

Planlegg i forkant

Skal du søke boliglån eller gjøre andre større økonomiske disposisjoner, husk å oppheve sperren i god tid. Selv om det går raskt, kan det være stressende å måtte gjøre det midt i en søknadsprosess. Når søknaden er behandlet og du har fått det du trenger, kan du aktivere sperren igjen.

Kredittsperre og konsekvenser for hverdagen

Å ha aktiv kredittsperre påvirker en del situasjoner i hverdagen. Her er de viktigste tingene du bør vite:

Lån og kreditt

Med aktiv kredittsperre kan du ikke:

• Søke forbrukslån eller refinansiering
• Søke boliglån (med mindre banken bruker intern vurdering)
• Få kredittkort
• Handle på avbetaling
• Bruke «kjøp nå, betal senere»-tjenester

Abonnementer og tjenester

Mange tjenester krever kredittsjekk ved oppstart:

• Mobilabonnement
• Bredbånd og TV-pakker
• Strømavtaler (noen leverandører)
• Billeasing og bilabonnementer
• Forsikringer (enkelte selskaper)

Med kredittsperre vil disse bli avvist med mindre du opphever sperren først, eller betaler forskuddsvis/kontant.

Bolig og utleie

Noen utleiere kredittsjekker potensielle leietakere. Med aktiv sperre kan dette skape problemer. Hvis du skal leie bolig, bør du enten oppheve sperren midlertidig, eller informere utleier på forhånd og tilby alternativ dokumentasjon på betalingsevne.

Kredittsperre ved identitetstyveri – hva gjør du?

Har du blitt utsatt for identitetstyveri, eller har du mistanke om at noen forsøker å misbruke din identitet? Slik bør du handle:

Umiddelbare tiltak

1. Sett kredittsperre hos alle fire byråer – Gjør dette så raskt som mulig for å forhindre ytterligere skade
2. Politianmeld forholdet – Du trenger anmeldelsen som dokumentasjon
3. Kontakt banken din – Varsle om mistanken og be om ekstra sikkerhetstiltak
4. Sjekk kredittopplysningene dine – Se etter ukjente forespørsler eller kontoer
5. Dokumenter alt – Ta vare på all kommunikasjon og bevis

Oppfølging

Hvis noen har fått opprettet kreditt i ditt navn før du rakk å sette sperre:

• Kontakt kreditorene (banken/selskapet) og forklar situasjonen
• Send kopi av politianmeldelsen som dokumentasjon
• Be om at gjelden slettes eller fryses mens saken etterforskes
• Kontakt Forbrukertilsynet hvis du møter motstand

Ifølge markedsføringsloven § 11 er det den som har et krav som må dokumentere at det foreligger en gyldig avtale. Har du politianmeldelse på ID-tyveri, skal du normalt ikke holdes ansvarlig for gjeld som svindleren har pådratt deg.

Tips for å unngå identitetstyveri

Forebygging er bedre enn reparasjon. Her er konkrete tiltak for å redusere risikoen for ID-tyveri:

Sikre personopplysningene dine

• Aldri del passord eller BankID – Verken med «banken», «politiet» eller noen andre som ringer
• Bruk totrinnspålogging – 55% av nordmenn bruker nå dette der det er mulig
• Ha låsbar postkasse – Forhindrer at noen stjeler brev med sensitive opplysninger
• Makuler dokumenter – Kast aldri brev med personnummer eller kontoopplysninger uten å makulere først
• Vær skeptisk til e-post og SMS – Ikke klikk på lenker fra ukjente avsendere

Hold oversikt

• Sjekk gjenpartsbrev – Alle kredittsjekker skal varsles til deg i etterkant
• Sjekk kredittscore jevnlig – Oppdager du ukjente forespørsler tidlig
• Overvåk bankkontoen – Sett opp varsel for transaksjoner

Vanlige spørsmål om kredittsperre

Oppsummering

En kredittsperre er et gratis og effektivt verktøy for å beskytte deg mot identitetstyveri og uønskede kredittsjekker. Ved å sperre for kredittsjekk hos alle fire kredittopplysningsbyråer i Norge – Bisnode, Creditsafe, Experian og Tietoevry – forhindrer du at noen kan ta opp lån eller opprette kredittavtaler i ditt navn.

Sperren passer spesielt godt for deg som har mistet ID-dokumenter, er bekymret for ID-tyveri, eller ønsker å begrense egne muligheter for impulskjøp og nye låneopptak. Husk bare at du må oppheve sperren midlertidig når du selv trenger kredittsjekk – for eksempel ved boliglån, nytt mobilabonnement eller avbetalingskjøp.

Vil du ha bedre oversikt over din økonomiske situasjon? Sjekk kredittscoren din gratis og få innsikt i hvordan banker og långivere vurderer deg. Du kan også lese mer om betalingsanmerkninger og hvordan du kan forbedre kredittscoren din over tid.