Fra 2026 økes maksimalt sparebeløp i IPS fra 15 000 til 25 000 kroner årlig, noe som gjør individuell pensjonssparing mer attraktivt enn på lenge. Skattefordelen øker til hele 5 500 kroner i året, pengene vokser skattefritt, og du slipper formuesskatt på sparesaldoen. Men passer IPS for deg? I denne komplette guiden får du alt du trenger å vite om regler, fordeler, ulemper og hvordan du kommer i gang.
Nøkkelpunkter om IPS 2026
Maksimalt årlig sparebeløp øker fra 15 000 kr til 25 000 kr fra 1. januar 2026. Skattefordelen øker fra 3 300 kr til 5 500 kr (22% av innskudd). Pengene er fritatt for formuesskatt og vokser skattefritt frem til uttak. Du kan tidligst ta ut pengene fra 62 år, og utbetalingene må vare minst til du fyller 80 år. IPS passer best for deg som nærmer seg pensjonsalder, betaler formuesskatt, eller ønsker disiplinert pensjonssparing. Velg en leverandør med lave kostnader – de billigste tilbyr globale indeksfond fra 0,15%.
Hva er IPS og hvordan fungerer det?
IPS står for individuell pensjonssparing og er en skattefavorisert spareordning der du selv sparer til pensjon i fond eller aksjer. Du får skattefradrag på innskuddet, pengene vokser skattefritt underveis, og du betaler først skatt når du tar ut pengene som pensjonist. Ordningen ble innført i sin nåværende form i november 2017.
Tanken bak IPS er enkel: Staten gir deg en økonomisk gulrot for å ta ansvar for egen pensjon. Ved å spare i IPS får du en umiddelbar skattefordel, samtidig som pengene låses til pensjonsalderen. Dette sikrer at sparepengene faktisk brukes til pensjon – ikke til ferier eller andre fristelser underveis.
IPS fungerer som et supplement til folketrygden og tjenestepensjonen du får gjennom arbeidsgiver. For mange nordmenn vil disse to kildene ikke være nok til å opprettholde levestandarden i pensjonsårene. Her kommer IPS inn som et verdifullt tillegg. Lurer du på hvor mye du egentlig får i pensjon? Da bør du først sjekke din økonomiske situasjon og få oversikt over privatøkonomien din.
IPS-ordningens historie
IPS har gått gjennom flere endringer siden starten. Den nåværende ordningen med gunstig skattesymmetri ble innført i 2017, da maksbeløpet var hele 40 000 kroner. I 2022 kuttet regjeringen grensen drastisk til 15 000 kroner, noe som halverte pensjonssparingen blant nordmenn. Nå, etter Pensjonsforliket i 2024, økes grensen igjen til 25 000 kroner fra 2026.
| År | Maksbeløp | Viktig endring |
|---|---|---|
| 2017 | 40 000 kr | Ny IPS-ordning med skattesymmetri lansert |
| 2022 | 15 000 kr | Regjeringen kutter grensen kraftig |
| 2026 | 25 000 kr | Økt etter Pensjonsforliket 2024 |
Hva er nytt med IPS i 2026?
Den store nyheten for 2026 er at maksimalt årlig sparebeløp øker fra 15 000 til 25 000 kroner. Dette ble vedtatt gjennom Pensjonsforliket i 2024, der Stortinget ønsket å styrke nordmenns mulighet til å spare til egen pensjon. Med det nye taket kan du nå få opptil 5 500 kroner i skattefordel årlig, mot tidligere 3 300 kroner.
Økningen på 10 000 kroner i årlig sparegrense betyr mye over tid. Med 6% årlig avkastning og 25 års sparing vil forskjellen mellom gammelt og nytt tak utgjøre flere hundre tusen kroner ved pensjonsalder.
Hvilke regler gjelder for IPS?
IPS har klare regler for hvem som kan spare, hvor mye du kan sette inn, og når du kan ta ut pengene. Ordningen er tilgjengelig for alle mellom 18 og 75 år som betaler skatt til Norge. Du bestemmer selv hvor mye du vil spare innenfor maksgrensen, og du kan pause eller stoppe sparingen når som helst.
Aldersgrenser og sparing
- Startalder: Du kan begynne å spare fra du fyller 18 år
- Sluttalder for sparing: Du kan fortsette å spare til og med det året du fyller 75
- Tidligste uttak: 62 år (med unntak ved uførhet)
- Obligatorisk uttaksstart: Senest ved 75 år hvis du ikke har valgt tidligere
Utbetalingsregler
Når du begynner å ta ut IPS-pengene, gjelder strenge regler for utbetalingsperioden. Utbetalingene må vare i minst 10 år og minst til du fyller 80 år. Starter du uttak ved 62 år, må altså utbetalingene fordeles over 18 år.
Et viktig unntak gjelder hvis sparesaldoen din er lav: Dersom årlig utbetaling ville bli under 20% av folketrygdens grunnbeløp (ca. 26 000 kroner i 2026), kan utbetalingstiden forkortes. Ved svært lav saldo kan beløpet utbetales som en engangssum.
| Regel | Beskrivelse |
|---|---|
| Minimum utbetalingstid | 10 år |
| Minimum sluttaolder | 80 år |
| Uttak ved 62 år | Utbetalinger over 18 år |
| Uttak ved 70 år | Utbetalinger over 10 år |
| Minimum årlig utbetaling | 20% av G (ca. 26 000 kr) |
Hvilke skattefordeler gir IPS?
IPS gir tre hovedsakelige skattefordeler: fradrag ved innskudd, skattefri vekst underveis, og fritak for formuesskatt. Til sammen kan dette gi betydelig høyere pensjon enn vanlig fondssparing. Storebrand har beregnet at du kan få ca. 30% høyere pensjon ved å spare i IPS sammenlignet med aksjesparekonto.
Skattefradrag på innskudd
Når du setter inn penger på IPS-kontoen, får du fradrag i alminnelig inntekt tilsvarende innskuddet. Med en skattesats på 22% betyr dette at et innskudd på 25 000 kroner gir deg 5 500 kroner tilbake på skatten. Dette er i praksis et rentefritt lån fra staten som du kan få avkastning på i hele spareperioden.
Det er viktig å forstå at skattefordelen er utsatt skatt, ikke spart skatt. Når du tar ut pengene som pensjonist, betaler du 22% skatt på hele beløpet – både innskudd og avkastning. Fordelen ligger i at du får avkastning på den utsatte skatten i alle årene frem til uttak.
Skattefri vekst
Mens pengene står på IPS-kontoen, betaler du ingen skatt på avkastningen. Du kan bytte mellom fond, ta gevinst og reinvestere – alt uten å utløse skatt. Dette står i kontrast til vanlig fondssparing der du betaler 37,84% skatt på aksjegevinster.
Fritak for formuesskatt
Hele IPS-saldoen er fritatt for formuesskatt. Med en formuesskatt på 1% årlig (1,1% over 21,5 millioner) kan dette utgjøre en betydelig besparelse over tid. For deg som betaler formuesskatt, er dette en av de viktigste fordelene ved IPS.
| Skattefordel | IPS | Aksjesparekonto (ASK) |
|---|---|---|
| Fradrag ved innskudd | 22% (opptil 5 500 kr) | Nei |
| Skatt på gevinst | 22% | 37,84% |
| Formuesskatt | Fritatt | 80% verdsettelse |
| Skjermingsfradrag | Nei | Ja |
| Skatt underveis | Ingen | Ingen (ved holdt posisjon) |
Hvor mye kan du sitte igjen med?
La oss se på noen konkrete eksempler for å illustrere hva IPS-sparing kan gi deg i pensjon. Forutsetningene er 6% årlig avkastning, at skattefordelen reinvesteres, og at fondskostnadene er 0,2% årlig.
Eksempel 1: 20 års sparing (fra 45 til 65 år)
Du sparer 25 000 kroner årlig i 20 år og reinvesterer skattefordelen på 5 500 kroner. Med 6% årlig avkastning kan du forvente:
- Total innbetaling: 500 000 kr (25 000 × 20 år)
- Forventet saldo før skatt: Ca. 1 150 000 kr
- Etter 22% skatt ved uttak: Ca. 897 000 kr
- Årlig utbetaling over 15 år: Ca. 60 000 kr
Eksempel 2: 30 års sparing (fra 35 til 65 år)
Du starter tidlig og sparer 25 000 kroner årlig i 30 år:
- Total innbetaling: 750 000 kr (25 000 × 30 år)
- Forventet saldo før skatt: Ca. 2 400 000 kr
- Etter 22% skatt ved uttak: Ca. 1 872 000 kr
- Årlig utbetaling over 18 år: Ca. 104 000 kr
Eksempel 3: Maksimal sparing i 40 år (fra 25 til 65 år)
Du starter i ung alder og sparer maksbeløpet i hele karrieren:
- Total innbetaling: 1 000 000 kr (25 000 × 40 år)
- Forventet saldo før skatt: Ca. 5 000 000 kr
- Etter 22% skatt ved uttak: Ca. 3 900 000 kr
- Årlig utbetaling over 18 år: Ca. 217 000 kr
IPS vs aksjesparekonto – hva lønner seg?
IPS og aksjesparekonto (ASK) er begge gode spareformer for langsiktig sparing, men de passer for ulike situasjoner. Den viktigste forskjellen er at IPS binder pengene til pensjonsalder, mens ASK gir full fleksibilitet. Til gjengjeld får du bedre skattevilkår med IPS.
Når lønner IPS seg mest?
IPS gir høyest avkastning etter skatt når du:
- Betaler formuesskatt (fritak i IPS)
- Har lang horisont (mer tid for rentes-rente-effekt)
- Reinvesterer skattefordelen
- Velger fond med lave kostnader
Nordnets beregninger viser at IPS kan gi mellom 15-50% høyere sparesaldo ved 65 år sammenlignet med ASK, avhengig av spareperiode og om du betaler formuesskatt.
Når er ASK bedre?
Aksjesparekonto kan være et bedre valg hvis du:
- Er usikker på om du kan binde pengene til 62 år
- Planlegger boligkjøp eller andre store investeringer
- Er under 30 år og trenger fleksibilitet
- Ikke betaler formuesskatt
Fordeler med IPS
- Skattefradrag på 22% av innskudd (opptil 5 500 kr)
- Fritatt for formuesskatt på hele saldoen
- Lavere skatt på avkastning (22% vs 37,84%)
- Ingen skatt på fondsbytte underveis
- Ca. 30% høyere pensjon enn ASK ifølge Storebrand
- Disiplinert sparing – pengene brukes til pensjon
Ulemper med IPS
- Pengene bundet til 62 år
- Utbetalinger må vare til 80 år
- Ingen tilgang ved samlivsbrudd eller økonomisk krise
- Ingen skjermingsfradrag på aksjer
- Politisk risiko – regler kan endres
- Kan påvirke egenandel ved sykehjemsopphold
Hvem passer IPS for?
IPS er ikke for alle. Ordningen passer best for deg som har stabil økonomi, kan binde pengene til pensjonsalder, og ønsker en disiplinert spareform. Jo nærmere pensjonsalder du er, og jo mer formuesskatt du betaler, desto mer attraktiv blir IPS.
IPS passer godt for deg som:
- Er mellom 40-60 år og nærmer deg pensjonsalder
- Betaler formuesskatt eller forventer å gjøre det
- Har god økonomi og bufferkonto på plass
- Ikke har planer om boligkjøp eller andre store investeringer
- Ønsker skattefordeler og disiplinert pensjonssparing
- Har nedbetalt forbruksgjeld og lån med høy rente
IPS passer mindre godt for deg som:
- Er under 30 år og trenger fleksibilitet
- Planlegger boligkjøp i nærmeste fremtid
- Har forbruksgjeld eller lån med høy rente
- Er usikker på fremtidig økonomisk situasjon
- Ikke har buffer på 3-6 månedslønner
Hvordan opprette IPS?
Å opprette IPS er enkelt og kan gjøres helt digitalt hos de fleste leverandører. Du trenger BankID, og prosessen tar vanligvis under 10 minutter. Her er steg-for-steg hvordan du kommer i gang.
Steg 1: Velg leverandør
Sammenlign leverandører basert på kostnader, fondsutvalg og brukervennlighet. De billigste tilbyderne for globale indeksfond er Kron (0,15%), Nordnet (0,19%) og DNB (0,20%). Se vår oversikt over investeringsplattformer for mer informasjon.
Steg 2: Opprett konto
- Gå til leverandørens nettside og velg IPS
- Logg inn med BankID
- Fyll ut personopplysninger og bekreft vilkår
- Velg spareprofil eller enkeltfond
- Sett opp AvtaleGiro for månedlig sparing (valgfritt)
Steg 3: Velg fond
Du har to hovedvalg for hvordan pengene plasseres:
- Ferdig spareprofil: Leverandøren velger fond for deg basert på din alder og risikoprofil. Ofte med automatisk nedtrapping av aksjeandel når du nærmer deg pensjonsalder.
- Velg selv: Du plukker enkeltfond fra leverandørens meny. Anbefalt for de som ønsker kontroll og velger lavkostnadsfond.
For de fleste er et globalt indeksfond med lav kostnad det beste valget for langsiktig pensjonssparing. Les mer om de beste fondene for pensjonssparing.
Steg 4: Start sparingen
Du kan spare på to måter:
- Månedlig spareavtale: Fast trekk via AvtaleGiro, for eksempel 2 083 kr/måned for å nå 25 000 kr årlig
- Engangsinnbetalinger: Sett inn beløp når det passer deg, for eksempel mot slutten av året
Hvilken IPS-leverandør er best?
Den beste IPS-leverandøren for deg avhenger av hva du ønsker å investere i og hvor mye kontroll du vil ha. Generelt bør du velge en leverandør med lave kostnader og et godt utvalg av indeksfond.
Beste leverandører for globale indeksfond
| Leverandør | Billigste globale indeksfond | Årlig kostnad |
|---|---|---|
| Kron | Kron Indeks Global | 0,15% |
| Nordnet | Globalt indeksfond | 0,19% |
| DNB | DNB Global Indeks A | 0,20% |
| KLP | KLP AksjeGlobal Indeks | 0,22% |
| Storebrand | Storebrand Indeks – Alle Markeder | 0,30% |
Beste leverandører for enkeltaksjer
Ønsker du å investere i enkeltaksjer i IPS, er Nordnet det klare førstevalget. De tilbyr tilgang til aksjer, fond og ETF-er uten faste kostnader på selve IPS-kontoen.
Beste leverandører for ferdige spareprofiler
Vil du ha en enkel løsning der leverandøren tar seg av fondsvalgene, er KLP og Storebrand gode valg. KLP har fast pris på 0,22% uansett profil, mens Storebrand tilbyr alderstilpassede profiler som automatisk reduserer aksjeandelen når du nærmer deg pensjonsalder.
Hvordan føres IPS i skattemeldingen?
IPS-innskudd rapporteres automatisk til Skatteetaten av leverandøren din, så fradraget skal være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Du finner det under «Arbeid, trygd og pensjon» → «Individuelle pensjonsordninger (IPA/IPS)». Sjekk alltid at beløpet stemmer med årsoppgaven fra leverandøren.
Ved innskudd (spareperioden)
- Fradraget føres automatisk i skattemeldingen
- Kontroller at beløpet stemmer med det du faktisk har satt inn
- Saldoen på IPS-kontoen vises ikke som formue (fritatt)
Ved uttak (pensjonsperioden)
Her er det viktig å være oppmerksom: De fleste IPS-leverandører trekker ikke skatt ved utbetaling. Du må selv sette av 22% av utbetalingene og rapportere dette i skattemeldingen. Gjør du ikke dette, risikerer du restskatt.
- Utbetalinger rapporteres automatisk til Skatteetaten
- Sett av 22% av hver utbetaling til skatt
- Betal innen 31. mai for å unngå renter på restskatt
- Kontroller skattemeldingen mot årsoppgaven
Hva skjer med IPS ved død?
I motsetning til folketrygden, arves IPS-midlene av dine etterlatte. Dette er en viktig forskjell som gjør IPS til en tryggere spareform for familier. Utbetalingsrekkefølgen følger klare regler.
Hvem arver IPS-pengene?
- Barn under 21 år: Får barnepensjon på opptil 1 G (ca. 130 000 kr) årlig til de fyller 21 år
- Ektefelle/samboer/partner: Får resterende som pensjon over minst 10 år
- Dødsbo: Hvis du ikke har barn, ektefelle eller samboer, utbetales kapitalen som engangsbeløp til dødsboet etter arveloven
Merk at utbetalinger til etterlatte beskattes som alminnelig inntekt (22%) på mottakerens hånd.
Kan du flytte IPS mellom leverandører?
Ja, du kan fritt flytte IPS mellom leverandører uten at det utløser skatt. Prosessen er enkel: Du kontakter ny leverandør som håndterer flyttingen for deg. De fleste tilbyr gratis flytting, men sjekk om gammel leverandør tar flyttegebyr.
Slik flytter du IPS
- Opprett IPS hos ny leverandør
- Be ny leverandør om å flytte fra gammel avtale
- Fyll ut fullmakt for flytting
- Vent på at midlene overføres (vanligvis 2-4 uker)
Hva med IPS ved uførhet?
Hvis du får vedtak om uføretrygd fra NAV, kan du starte utbetaling av IPS før du fyller 62 år. Utbetalingen tilpasses uføregraden din og varer så lenge du har rett til uføreytelse fra folketrygden og penger på IPS-kontoen. Send vedtaket fra NAV til IPS-leverandøren for å starte utbetaling.
Tips for å få mest ut av IPS
Med riktig strategi kan du maksimere verdien av IPS-sparingen din. Her er de viktigste tipsene for å få mest mulig ut av ordningen.
1. Reinvester skattefordelen
Det smarteste du kan gjøre med skattefordelen på 5 500 kroner er å sette den tilbake i sparingen – enten i IPS (hvis du ikke har fylt opp) eller i aksjesparekonto. Da får du rentes-rente-effekt på hele beløpet.
2. Velg fond med lave kostnader
Kostnader spiser av avkastningen din hvert eneste år. Over 20-30 år utgjør en forskjell på 0,5% i årlige kostnader flere hundre tusen kroner. Velg globale indeksfond med kostnader under 0,25%.
3. Hold høy aksjeandel lenge
Har du lang horisont, tåler du større svingninger. Start gjerne med 100% aksjer og trapp ned først de siste 5-10 årene før uttak. Mange leverandører tilbyr automatisk nedtrapping.
4. Fyll opp før årsskiftet
Skattefradraget gis for det året innbetalingen gjøres. Sørg for å fylle opp IPS-kontoen før 31. desember for å få maksimal skattefordel.
5. Kombiner med annen sparing
Ikke legg alle eggene i IPS-kurven. Ha også ubundet sparing i aksjesparekonto eller investeringskonto for fleksibilitet.
IPS og sykehjem – hva bør du vite?
Et tema som ofte underkommuniseres av bankene er hvordan IPS påvirker egenandel ved sykehjemsopphold. Ved langtidsopphold på sykehjem kan kommunen kreve egenandel på inntil 85% av alle løpende inntekter – inkludert IPS-utbetalinger.
Dette betyr at en stor del av IPS-pengene dine potensielt kan gå til egenandel i stedet for til deg selv. Men før du blir bekymret, er det viktig å sette dette i perspektiv:
- Kun 1,5% av befolkningen mellom 62-80 år bor på sykehjem
- Gjennomsnittlig opphold er ca. 1,2 år
- De fleste kommer på sykehjem etter 80 år – da er IPS-utbetalingene vanligvis ferdige
For de aller fleste er derfor ikke sykehjemsproblematikken et argument mot IPS. Men har du spesielle helseforhold som gjør langtidsopphold sannsynlig, bør du vurdere dette i totalbildet.
Politisk risiko med IPS
En ulempe med IPS som sjelden nevnes er politisk risiko. Reglene har endret seg flere ganger – fra 40 000 kr i 2017 til 15 000 kr i 2022 og nå 25 000 kr i 2026. Hva skjer om reglene endres igjen før du går av med pensjon?
Hva kan skje?
- Endret skattesats: Dagens 22% ved uttak kan økes
- Redusert grense: Årlig sparebeløp kan kuttes igjen
- Endrede utbetalingsregler: Minimum utbetalingstid kan justeres
- Formuesskatt innføres: Fritaket kan fjernes
Hva er sannsynlig?
Historisk har Norge hatt stabile skatteregler for pensjonssparing, og eksisterende avtaler har typisk blitt beskyttet ved regelendringer. Skattesymmetrien (22% inn og ut) er også et prinsipp som trolig vil bestå. Men risikoen er reell, spesielt for deg med 30+ år til pensjon.
Konklusjon: Jo nærmere pensjonsalder du er, desto tryggere er IPS. Er du ung, bør politisk risiko inngå i vurderingen – men det bør ikke være avgjørende alene.
IPS for selvstendig næringsdrivende
Driver du egen virksomhet? Da kan IPS være ekstra verdifullt. Som selvstendig næringsdrivende har du ofte lavere pensjonssparing gjennom arbeidsgiver enn ansatte, og du må i større grad ta ansvar selv.
Fordeler for selvstendig næringsdrivende
- Fradraget reduserer skatten på næringsinntekt
- Fleksibilitet i når og hvor mye du sparer passer uregelmessig inntekt
- Formuesfritaket er verdifullt for de med opparbeidet formue
- IPS-midlene kan ikke tas av kreditorer (beskyttes ved konkurs)
Kombinasjon med OTP
Har du obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i eget selskap? Da kan IPS være et godt supplement. OTP har ofte høyere grenser enn IPS, men IPS gir deg personlig kontroll over fondsvalgene. De fleste kombinerer begge for optimal pensjonssparing.
Vanlige feil med IPS
Selv om IPS er en enkel ordning, gjør mange unødvendige feil som koster penger. Her er de vanligste tabbene og hvordan du unngår dem.
Feil 1: Velger for dyre fond
Mange ender opp i dyre, aktivt forvaltede fond med kostnader på 1-2% årlig. Over 20 år kan forskjellen mellom et fond til 0,2% og et til 1,5% utgjøre flere hundre tusen kroner. Velg alltid lavkostnadsfond med mindre du har god grunn til noe annet.
Feil 2: Venter med å starte
Jo tidligere du starter, desto mer tid har pengene til å vokse. Å vente fem år med å starte kan koste deg hundretusener i tapt avkastning. Start i dag, selv om det bare er med et lite beløp.
Feil 3: Glemmer å reinvestere skattefordelen
Skattefordelen på opptil 5 500 kr er verdifull – men bare hvis du bruker den smart. Sett den tilbake i sparing i stedet for å bruke den på forbruk.
Feil 4: For lav aksjeandel
Mange velger for forsiktige profiler med høy renteandel. Har du 10+ år til pensjon, bør du ha høy aksjeandel for best mulig avkastning over tid. Trapp ned risikoen først de siste årene.
Feil 5: Sparer for mye totalt
Sparer du mer enn maksbeløpet (totalt hos alle leverandører), får du ikke skattefordel på overskytende – og du kan måtte betale ekstra skatt ved uttak. Hold kontroll på totalen.
Hvordan følge opp IPS-sparingen
IPS er langsiktig sparing, men det betyr ikke at du skal glemme den. Her er hva du bør gjøre årlig for å sikre at sparingen din er på rett spor.
Årlig sjekkliste for IPS
- Sjekk årsoppgaven: Kontroller at innbetalinger og saldo stemmer
- Vurder fondsvalg: Gir fondene dine god avkastning til rimelig pris?
- Juster aksjeandel: Nærmer du deg pensjonsalder? Vurder å trappe ned risiko
- Fyll opp før årsskiftet: Sørg for å utnytte maksimal skattefordel
- Sjekk skattemeldingen: Kontroller at fradraget er riktig ført
- Sammenlign leverandører: Er det billigere alternativer på markedet?
IPS i et større perspektiv
IPS bør sees som én del av en helhetlig pensjonsstrategi. Den norske pensjonen består av tre pilarer: folketrygd, tjenestepensjon fra arbeidsgiver, og egen sparing. For de fleste vil folketrygd og tjenestepensjon dekke 50-70% av tidligere inntekt – resten må du spare selv.
Hvor mye du faktisk trenger i pensjon avhenger av livsstilen du ønsker. Noen klarer seg fint med 70% av tidligere inntekt, andre ønsker 100% eller mer for å reise og nyte pensjonisttilværelsen fullt ut.
Bruk verktøy som norskpensjon.no for å få oversikt over forventet pensjon fra folketrygd og arbeidsgiver. Differansen mellom dette og ønsket inntekt er det du må spare selv – og IPS er et utmerket verktøy for å komme dit.