De beste fondene å investere i for 2026

Hva er egentlig et fond og hvordan fungerer det?

Et fond er en kollektiv investering der mange sparere går sammen om å plassere pengene sine i verdipapirmarkedet. I stedet for å kjøpe én enkelt aksje, kjøper du en liten andel av hundrevis eller tusenvis av selskaper samtidig. Denne spredningen – diversifisering – er fondets største styrke og reduserer risikoen dramatisk sammenlignet med å eie enkeltaksjer.

Tenk på et fond som en kurv med investeringer. Når du investerer 10.000 kroner i et globalt indeksfond som KLP AksjeGlobal Indeks, blir pengene dine spredt utover mer enn 1.500 selskaper verden over – fra teknologigiganter som Apple og Microsoft, til europeiske industriselskaper, japanske bilprodusenter og alt imellom. Du eier indirekte en bitte liten del av hvert av disse selskapene.

Slik fungerer fond i praksis

La oss følge pengene dine gjennom systemet:

1. Du kjøper fondsandeler: Når du investerer 10.000 kr, kjøper du fondsandeler til dagens kurs (NAV – Net Asset Value). Hvis hver andel koster 100 kr, får du 100 andeler.
2. Pengene investeres: Fondsforvalteren bruker pengene til å kjøpe aksjer eller obligasjoner i henhold til fondets mandat. Et norsk aksjefond kjøper norske aksjer, et globalt indeksfond kjøper aksjer verden over etter indeksens sammensetning.
3. Verdien endrer seg: Når selskapene fondet eier stiger eller faller i verdi, endres verdien av dine fondsandeler tilsvarende. Stiger markedet 10%, vil verdien av dine andeler også stige omtrent 10% (minus gebyrer).
4. Gebyrer trekkes: Hvert år trekker fondet et forvaltningsgebyr (typisk 0,15-2,00% avhengig av fondstype). Dette skjer automatisk og reduserer avkastningen din.
5. Du selger når du vil: Du kan selge fondsandelene dine når som helst (med 1-3 virkedagers behandlingstid) og få pengene utbetalt til bankkontoen din.

De fire hovedtypene fond du må kjenne

Det finnes fire grunnleggende kategorier fond. Hver har ulike egenskaper når det gjelder risiko, forventet avkastning og hva de passer til.

Aksjefond – motoren i porteføljen

Aksjefond investerer i aksjer – eierandeler i selskaper. De gir potensial for høy avkastning over tid, men verdien kan svinge betydelig på kort sikt. Under finanskrisen i 2008 falt mange aksjefond med over 50%. Men historisk har aksjefond levert rundt 7-10% årlig avkastning over lange perioder.

Aksjefond deles inn etter geografi (Norge, Norden, globalt, fremvoksende markeder) og sektor (teknologi, helse, energi). For de fleste er et bredt globalt fond den beste grunnsteinen.

Rentefond – stabilitet og forutsigbarhet

Rentefond investerer i obligasjoner og andre rentepapirer. De gir lavere forventet avkastning enn aksjefond, men svinger også mindre. Det finnes flere underkategorier:

Likviditetsfond (pengemarkedsfond): Investerer i kortsiktige, svært sikre papirer. Risiko 1 av 7. Gir avkastning nær pengemarkedsrenten – rundt 4-5% i 2025/2026. Ifølge Nordeas investeringsdirektør har disse fondene «ingen praktisk risiko» og kan være et godt alternativ til høyrentekonto.

Obligasjonsfond: Investerer i stats- og selskapsobligasjoner med lengre løpetid. Risiko 2-4 av 7. Kan svinge noe når rentene endrer seg.

High yield-fond: Investerer i mer risikable selskapsobligasjoner med høyere rente. Risiko 3-5 av 7. Høyere forventet avkastning, men også større svingninger.

Kombinasjonsfond – en ferdig miks

Kombinasjonsfond inneholder både aksjer og rentepapirer i én pakke. Aksjeandelen varierer typisk fra 20% til 80%. De tilbyr en ferdig balansert portefølje uten at du trenger å velge flere fond selv. Ulempen er at du betaler for noe du enkelt kan gjøre selv ved å kombinere et aksjefond og et rentefond.

Indeksfond vs. aktive fond: Det viktigste valget

Dette er det viktigste valget du må ta som fondssparer, og det fortjener grundig forklaring. Kort sagt: For globale aksjer bør du velge indeksfond. For norske aksjer kan aktive fond faktisk lønne seg. Forskjellen i gebyrer kan utgjøre hundretusener av kroner over en sparers levetid.

Hva er et indeksfond?

Indeksfond (passive fond) følger en markedsindeks automatisk. Et fond som følger MSCI World-indeksen kjøper alle aksjene i indeksen med samme vekting som indeksen selv. Ingen forvalter forsøker å «slå markedet» – målet er bare å gi deg nøyaktig markedsavkastningen, minus minimale gebyrer.

Fordelene er lave kostnader (typisk 0,15-0,30% årlig), ingen forvalterrisiko og bred diversifisering. Ulempen er at du aldri vil slå markedet – du får nøyaktig det markedet gir.

Hva er et aktivt forvaltet fond?

Aktivt forvaltede fond har en forvalter som aktivt velger aksjer i håp om å slå markedet. Forvalteren analyserer selskaper, vurderer timing og følger trender for å finne de beste investeringene. Du betaler for denne ekspertisen gjennom høyere gebyrer (typisk 1,00-2,00% årlig).

Fordelene er muligheten til å slå markedet og en forvalter som aktivt tilpasser seg. Ulempene er høye kostnader og at de fleste faktisk ikke slår indeksen over tid.

Hvorfor aktive fond slår indeksen i Norge

Det norske aksjemarkedet er spesielt. Mens de fleste aktive fond globalt taper mot indeksen, har hele 18 av 23 aktive norske aksjefond slått DNB Norge Indeks de siste fem årene. Hallgeir Kvadsheim i Dine Penger forklarer det slik: «Globale fond bør være indeksfond, men det er gode grunner til å velge aktive fond for norske aksjer.»

Årsakene er: Oslo Børs er et lite marked (kun 0,3% av verdens aksjemarked), markedet er konsentrert rundt få store selskaper (olje, bank, shipping), dyktige forvaltere kan finne undervurderte små og mellomstore selskaper, og markedet er mindre «effisient» enn store globale markeder.

Hvorfor gebyrer er viktigere enn du tror

Hvis du bare lærer én ting fra denne guiden, la det være dette: Gebyrer er avgjørende. En tilsynelatende liten forskjell på 1% årlig kan koste deg flere hundre tusen kroner over en sparers levetid. Forbrukerrådet har beregnet at en nordmann som investerer 500.000 kr kan tape 371.400 kr over 20 år ved å velge et gjennomsnittlig aktivt globalt fond fremfor et billig indeksfond.

Slik spiser gebyrene opp avkastningen din

La meg vise dette med konkrete tall. Forutsetning: 7% årlig brutto avkastning før gebyrer.

Startbeløp: 500.000 kr

Etter 30 år er forskjellen på 1,46 millioner kroner mellom det billigste og dyreste fondet – og begge ga nøyaktig samme brutto avkastning! Det dyre fondet spiste rett og slett opp over 40% av den potensielle formuen din i gebyrer.

Gebyrenes matematikk

Hvorfor blir forskjellen så dramatisk? Det skyldes at gebyrene trekkes fra hvert år, og dermed reduserer beløpet som får vokse videre. Det er som å ha en liten lekkasje i en bøtte du fyller med vann – over tid renner mye vann ut.

Med 1,6% høyere gebyr mister du ikke bare 1,6% av avkastningen – du mister 1,6% av hele formuen hvert eneste år. Og du mister fremtidig avkastning på de pengene som forsvant i gebyrer. Det er rentes rente-effekten som jobber mot deg.

Historisk avkastning: Hva kan du realistisk forvente?

For å ta gode beslutninger om fondssparing, må du forstå hva historien forteller oss. Oslo Børs har siden 1984 gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på rundt 10% nominelt (8-9% etter inflasjon). Men dette gjennomsnittet skjuler enorme svingninger – fra +90% til -54% i enkelter.

Oslo Børs: Over 40 år med data

Pareto Asset Management har analysert alle mulige tiårsperioder på Oslo Børs siden 1982. Hovedfunnene:

Kilde: Holberg Forvaltning, Pareto Asset Management, Rates.no

Men disse tallene skjuler ekstreme svingninger: Beste år var 1983 med +90,2% (da Oslo Børs «våknet opp»), verste år var 2008 med -54% (finanskrisen), og differansen mellom beste og verste var 144 prosentpoeng.

Globale aksjer: S&P 500 og MSCI World

Amerikanske og globale aksjer har historisk gitt: S&P 500 har gitt gjennomsnittlig 7,1% årlig realavkastning siden 1938, MSCI World omtrent 7% årlig realavkastning historisk, og S&P 500 CAGR siste 30 år på 10,23% (høyere enn Oslo Børs på 8,77%).

USA har gitt bedre risikojustert avkastning enn Oslo Børs, med lavere standardavvik (mindre svingninger). Dette skyldes større diversifisering og mindre eksponering mot volatile sektorer som olje.

Hva 2024 og 2025 har gitt

For å sette dette i perspektiv:

2024 og 2025 har vært gode år, men husk at over gjennomsnittlige år ofte følges av under gjennomsnittlige år. Ikke forvent at avkastningen fortsetter i samme tempo.

Børskrakk og gjeninnhenting: Historiens viktigste leksjon

De fleste investorer taper ikke penger fordi de velger feil fond. De taper penger fordi de panikksalg under børsfall. Historien viser at markedet alltid har hentet seg inn – alltid. Å forstå dette er avgjørende for å lykkes som langsiktig investor.

De store krisene og hvor lang tid gjeninnhentingen tok

Statistikken som bør berolige deg

DNB-forvalter Erlend Fredriksen har analysert alle «bear markets» (fall over 20%) i S&P 500 siden andre verdenskrig:

• Antall bear markets: 14 stykker
• Fall på mer enn 30%: Bare 6 ganger
• Negativ avkastning 1 år etter bunnen: Bare én gang (etter dot-com)
• Negativ avkastning 2 år etter bunnen: Aldri
• Gjennomsnittlig avkastning 18 mnd etter bunnen: Over 30%
• Gjennomsnittlig avkastning 24 mnd etter bunnen: Over 40%

Case study: Koronapandemien 2020

Mars 2020 ga oss et perfekt eksempel på hvordan psykologi påvirker investeringer:

12. mars 2020: Oslo Børs faller over 8% på én dag – det verste fallet siden 2008. Avisene skriver om økonomisk kollaps.

23. mars 2020: Markedet når bunnen etter et fall på 33% fra toppen. Mange investorer har panikksalgt.

31. desember 2020: Oslo Børs har hentet seg inn og mer til. Hovedindeksen endte året på 973 poeng – opp fra 931 ved årets start. De som holdt kursen, endte i pluss.

Ifølge Sbanken ga en fast spareavtale gjennom hele 2020 en avkastning på 17,4%, selv om markedet falt 30% i mars. De som kjøpte i mars fikk over 50% avkastning på de andelene innen året var omme.

Rentes rente-effekten: Ditt kraftigste verktøy

Albert Einstein skal angivelig ha kalt rentes rente-effekten «verdens åttende underverk». Rentes rente betyr at du får avkastning ikke bare på det du investerte, men også på avkastningen du allerede har tjent. Over tid skaper dette eksponentiell vekst som kan transformere små beløp til store summer.

Konkrete eksempler med tall

Eksempel 1: Månedlig sparing på 2.000 kr med 7% årlig avkastning

Etter 40 år har du satt inn under 1 million kroner, men sitter med over 5 millioner. Mer enn 80% av formuen din kommer fra rentes rente-effekten – ikke fra innskuddene dine!

Hvorfor tid slår beløp

La meg illustrere med et klassisk eksempel:

Person A: Sparer 2.000 kr/mnd fra 25 til 35 år (10 år), deretter stopper og lar pengene stå til 65 år.

Person B: Sparer 2.000 kr/mnd fra 35 til 65 år (30 år).

Med 7% årlig avkastning:

Person A vinner – til tross for å ha satt inn bare en tredjedel av beløpet! De 10 ekstra årene med rentes rente utgjorde hele forskjellen. Dette er den viktigste grunnen til å starte i dag, uansett hvor lite du har råd til.

Investorpsykologi: Din største fiende er deg selv

De fleste tror suksess i aksjemarkedet handler om å velge de riktige aksjene eller time markedet perfekt. Forskning viser noe helt annet: Den største trusselen mot avkastningen din er dine egne følelser og psykologiske bias. Å forstå dette er like viktig som å forstå aksjemarkedet selv.

Tapsaversjon: Tap gjør dobbelt så vondt

Nobelprisvinnerne Daniel Kahneman og Amos Tversky dokumenterte at mennesker føler tap omtrent dobbelt så sterkt som tilsvarende gevinster. Et tap på 10.000 kr gjør mer vondt enn en gevinst på 10.000 kr gir glede.

Hvordan dette påvirker investorer: Du holder på tapende investeringer altfor lenge (i håp om at de skal «komme tilbake»), du selger vinnere for tidlig (for å «sikre gevinsten»), og du panikksalg under børsfall, når frykten blir for sterk.

I Kahnemans klassiske eksperiment ble forsøkspersoner spurt: Hvis du risikerer å tape 10 dollar på en myntkast, hvor mye må du kunne vinne for å ta risikoen? Svaret var typisk 20 dollar – dobbelt så mye som potensialt tap.

Kortsiktig tapsaversjon: Problemet med å sjekke for ofte

Investorer som sjekker porteføljen ofte opplever flere perioder med negative avkastninger og føler derfor mer smerte. Forskning viser at jo oftere du sjekker fondene dine, jo mer sannsynlig er det at du gjør noe dumt.

Hvis du sjekker daglig, vil du se røde tall omtrent halvparten av dagene. Hvis du sjekker årlig, vil du se røde tall bare ca. 25-30% av gangene. Sjekker du hvert tiende år, har du nesten aldri sett røde tall historisk.

Praktisk råd: Slett børs-appen fra telefonen. Sjekk porteføljen maks 1-2 ganger i året.

Flokkmentalitet: Alle gjør det, så det må være riktig

Mennesker har en sterk tendens til å følge mengden, selv når det strider mot egen analyse. Når alle selger, føler du at du også bør selge. Når alle kjøper, føler du FOMO (fear of missing out).

Problemet er at «alle» vanligvis tar feil på de viktigste tidspunktene. Investorer kjøper på topp (når alle er optimistiske) og selger på bunn (når alle er pessimistiske). Dette er nøyaktig motsatt av hva som gir best avkastning.

Hvordan bekjempe egne følelser

Beste fond for 2026: Våre anbefalinger

Basert på grundig analyse av gebyrer, historisk avkastning, forvaltererfaring og uavhengige vurderinger fra Forbrukerrådet, Morningstar og finanseksperter, har vi satt sammen anbefalinger for ulike behov. Husk at dette ikke er personlig finansiell rådgivning – dine behov kan variere.

Globale indeksfond: Grunnmuren i porteføljen

For de fleste nordmenn bør et globalt indeksfond utgjøre 60-80% av aksjeporteføljen. Her er de beste alternativene:

Vår anbefaling: KLP AksjeGlobal Indeks P (0,18%) er det beste valget for de fleste. Lavt gebyr, bred tilgjengelighet i de fleste banker, og solid historikk. Ønsker du også fremvoksende markeder i ett fond, velg Storebrand Indeks – Alle Markeder.

Norske aksjefond: Her kan aktive fond lønne seg

For norske aksjer anbefaler vi aktive fond. 18 av 23 har slått indeksen de siste 5 årene.

Vår anbefaling: Holberg Norge A eller SpareBank 1 Norge Verdi for aktiv forvaltning. Alfred Berg Gambak har lengst historikk, men størrelsen på 13 milliarder kan gjøre fondet tregere. DNB Norge Indeks A hvis du foretrekker indeks.

Fremvoksende markeder

Teknologifond (høyere risiko)

Eksempelporteføljer

Enkel portefølje (1 fond) – For de fleste:

100% KLP AksjeGlobal Indeks P – Gebyr: 0,18%

Balansert portefølje (3 fond):

70% KLP AksjeGlobal Indeks P + 20% Holberg Norge A + 10% KLP AksjeFremvoksende Markeder – Vektet gebyr: ca. 0,40%

Konservativ portefølje (2 fond):

70% KLP AksjeGlobal Indeks P + 30% KLP Likviditet – Vektet gebyr: ca. 0,15%

Slik bygger du en god portefølje steg for steg

Å bygge en god fondsportefølje handler ikke om å finne de «hotteste» fondene. Det handler om å lage en struktur tilpasset din situasjon som du kan holde deg til over tid. Her er prosessen steg for steg.

Steg 1: Bestem aksjeandelen din

Det viktigste valget er fordelingen mellom aksjer og renter/kontanter. Denne fordelingen bestemmer både forventet avkastning og hvor mye porteføljen vil svinge.

Nordnets analyse av alle pensjonsscenarier siden 1983 viser at 100% aksjeandel alltid har gitt høyest totalavkastning – selv for de som gikk av rett etter finanskrisen. Men dette forutsetter at du faktisk holder deg til planen.

Den viktigste faktoren er ikke alder – det er din evne til å holde deg rolig under fall. Hvis du vet at du vil panikksalg under et 50%-fall, er det bedre å ha 60% aksjer og holde planen, enn 100% aksjer og selge på bunnen.

Steg 2: Velg geografisk fordeling

Norge utgjør kun 0,3% av det globale aksjemarkedet. Det er sjelden grunn til å ha mer enn 10-15% i Norge.

Steg 3: Velg fondstype for hvert marked

Steg 4: Sett opp spareavtale

Fast månedlig sparing er den beste strategien for de fleste. Du slipper å time markedet, kjøper automatisk mer når prisene er lave, og fjerner emosjonelle beslutninger fra ligningen.

Vanguards forskning viser at engangsinvestering («lump sum») gir høyere avkastning i 2/3 av tilfellene sammenlignet med gradvis investering. Men for de fleste er spareavtale mer realistisk fordi pengene kommer inn gradvis via lønn.

Skatt på fond og aksjesparekonto

Å forstå skattereglene kan spare deg for betydelige beløp. Den viktigste regelen: Bruk aksjesparekonto (ASK) for alle aksjefond. Det lar deg utsette skatten og bytte fond skattefritt.

Skattesatser 2026

Aksjesparekonto (ASK) – Bruk denne!

Aksjesparekonto er den viktigste skattefordelen for fondssparere: Kjøp, selg og bytt aksjefond skattefritt så lenge pengene blir på kontoen, utsett skatten til du faktisk tar ut gevinsten, ta ut det du opprinnelig satte inn skattefritt (FIFO-prinsippet), og opparbeid skjermingsfradrag som reduserer skatten ytterligere.

Skjermingsfradrag

Skjermingsfradraget gjør at en del av avkastningen blir skattefri. Det beregnes ved å gange innskuddet med skjermingsrenten (fastsettes årlig, var 3,9% i 2024).

Eksempel: Med 100.000 kr investert og 3,9% skjermingsrente får du et skjermingsfradrag på 3.900 kr. Hvis gevinsten din er 10.000 kr, beskattes bare 6.100 kr (10.000 – 3.900).

Nytt fra 2026: Bedre skatt på rentefond

Fra 2026 får rentefond utsatt beskatning – skatten betales først når du selger. Dette gjør rentefond mer attraktive som alternativ til bankinnskudd for kortsiktig sparing.

For mer om skatteoptimalisering og langsiktig strategi, les vår guide om FIRE-bevegelsen i Norge.

Praktisk guide: Kom i gang i dag

Nå vet du teorien. Her er hvordan du faktisk kommer i gang. Hele prosessen tar under 30 minutter.

Før du starter: Sjekkliste

Steg-for-steg: Sett opp fondssparing

Steg 1: Velg plattform

Nordnet, Kron, Sbanken eller din bank. Alle fungerer godt, men gebyrene varierer noe. For de laveste totalkostnadene, vurder Kron eller Nordnet.

Steg 2: Åpne aksjesparekonto (ASK)

Dette gjøres digitalt med BankID og tar noen minutter. Alle store plattformer tilbyr dette.

Steg 3: Velg fond

Start enkelt – ett globalt indeksfond som KLP AksjeGlobal Indeks P er nok for de fleste. Du kan alltid legge til flere fond senere.

Steg 4: Sett opp spareavtale

Velg et beløp du kan spare hver måned uten at det gjør vondt. Minimumsbeløp er ofte 100 kr. Start med det du har råd til – du kan øke senere.

Steg 5: Velg trekkdato

Mange velger dagen etter lønning slik at pengene forsvinner før de brukes. «Pay yourself first.»

Steg 6: Glem det (nesten)

Sjekk porteføljen 1-2 ganger i året. Juster kun hvis livssituasjonen din endrer seg vesentlig.

Plattformsammenligning

Se vår komplette guide til de beste investeringsplattformene for mer informasjon.

Spesielle situasjoner og vanlige spørsmål

Spare til barn

Barn har den lengste tidshorisonten av alle. Med 18+ år til pengene trengs, kan du ta høy risiko – 100% aksjer er fornuftig.

Eksempel: 1.000 kr/mnd fra fødsel til 18 år med 7% avkastning = ca. 430.000 kr (du har satt inn 216.000 kr).

Skattetips: Barn under 17 år kan eie fond i eget navn, men gevinsten beskattes hos foreldrene. Fra 17 år beskattes de selv (ofte med lavere marginalskatt).

Store engangsbeløp (arv, bonus, salg)

Forskning fra Vanguard, Morgan Stanley og Northwestern Mutual viser konsistent at engangsinvestering («lump sum») slår gradvis investering i 67-75% av tilfellene. Årsaken er enkel: Markedet stiger oftere enn det faller.

Men gradvis investering over 6-12 måneder kan gi bedre søvn hvis du er nervøs for timing. Det viktigste er å faktisk investere – ikke la pengene ligge på konto i årevis mens du venter på «riktig tidspunkt».

Under et børskrakk

Regel 1: Ikke selg. Historisk har markedet alltid hentet seg inn.

Regel 2: Fortsett spareavtalen. Du kjøper billigere andeler under fallet.

Regel 3: Vurder å kjøpe mer om du har mulighet.

Regel 4: Les planen du skrev i en rolig periode.

Se også vår guide om passive inntekter for andre måter å bygge formue.

Vanlige spørsmål om fond

Oppsummering: De 10 viktigste leksjonene

1. Start i dag. Tid i markedet slår alt annet. En 25-åring som starter med 1.000 kr/mnd vil ha mer enn en 40-åring som starter med 3.000 kr/mnd.
2. Hold kostnadene lave. Forskjellen mellom 0,20% og 1,30% i gebyr kan koste deg hundretusener over 20-30 år.
3. Velg indeksfond for globale aksjer, aktive for norske. Forskningen er klar på dette punktet.
4. Diversifiser. Et globalt indeksfond gir deg eksponering mot 1.500+ selskaper og eliminerer risikoen for at ett selskap ødelegger sparingen.
5. Sett opp spareavtale. Automatisk sparing reduserer risiko og fjerner behovet for å time markedet.
6. Bruk aksjesparekonto. Utsett skatten og la rentes rente jobbe på hele beløpet.
7. Ha is i magen under børsfall. Markedet har alltid hentet seg inn. De som selger i panikk realiserer tap og går glipp av oppgangen.
8. Sjekk porteføljen sjelden. 1-2 ganger i året er nok. Hyppigere sjekking fører til emosjonelle feilbeslutninger.
9. Forstå rentes rente. Etter 30-40 år kommer mesteparten av formuen din fra avkastning på avkastning, ikke fra innskuddene.
10. Din største fiende er deg selv. Lær om investorpsykologi og lag systemer som beskytter deg mot dine egne følelser.

Våre topptips for 2026: KLP AksjeGlobal Indeks P (0,18%) som global kjerne, eventuelt supplert med Holberg Norge A for norsk eksponering. Start i dag med det du har råd til – og la tiden gjøre jobben for deg.

For flere tips om hvordan du kan forbedre privatøkonomien, sjekk ut våre guider om ekstra inntekt og gratis kredittsjekk med Uscore.

Sist oppdatert: Januar 2026. Kilder: Forbrukerrådet/Finansportalen, SpareBank 1, Nordnet, Morningstar, Dine Penger, Smarte Penger, Pareto Asset Management, DNB Asset Management, Vanguard, Morgan Stanley, Norges Bank. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Denne artikkelen er kun ment for informasjonsformål og skal ikke oppfattes som finansiell rådgivning.